Ulik bruk av fenologi

Kunnskap om fenologi har alltid vært viktig for mennesket. Tidspunktene for modning av bær, egglegging for fugler, laksevandring i elvene, trekket til reinen og den mest gunstige tiden for sanking av ulike urter, er eksempler på fenofaser våre forfedre helt sikkert hadde god kunnskap om og som var livsviktige for dem.

Landbruket

Oppdyrking av jorda medførte behov for ny fenologisk kunnskap. Tidspunktet for siste frostnatt om våren og første frostnatt om høsten er meget viktig kunnskap for bonden som ønsker en god avling. Klimaendringene tyder på tidligere vår og senere høst de fleste stedene i Norge, noe som i utgangspunktet er positivt for bonden, men uproblematisk er det ikke. Blant annet kan økt temperatur medføre en kraftig økning i nedbør, og for å utnytte en lenger vekstsesong kreves det plantemateriale som ikke er styrt av dag-lengden for å spire. Samtidig kan et endret klima også medføre gunstigere forhold for skadedyr, noe som vil kreve et økt behov for kunstige plantevernmidler. 

Naturopplevelser styrt av fenofasene

Naturen tilbyr oss ulike hendelser til ulike tider på året, og er man ute etter bestemte opplevelser er kunnskap om de ulike fenofasene ofte en forutsetning.

Skal man på tiurleik er det avgjørende at man vet tidspunktet for når storfuglen samler seg på spellplassen, og skal man få med seg ”høneuka” er dette en fenofase man må kjenne til. Trekket til tranene er også en stor opplevelse mange vil få med seg, og det skjer mange steder på samme tidspunkt hvert år. Mange fluefiskere har meget god fenologisk kunnskap om tidspunktet for klekking av ulike insekter, noe som har betydning både for valg av flue og for hvilket tidspunkt fisken er mest på bittet. For naturfotografer er også kunnskap om fenofaser viktig. Skal man for eksempel fotografere den vakre orkideen marisko, er det en fordel at man vet tidspunktet for når den blomstrer, da den sjelden er i blomst lenger enn en uke. 

Naturturisme er stadig mer populært, og for turistnæringa blir fenologisk kunnskap stadig viktigere, da man kan tilby ulike opplevelser til ulike tider på året.

Forskere og naturforvaltere

En annen gruppe som behøver kunnskap om ulike fenofaser er forskere og naturforvaltere. Tidspunkt for trekk og vandring hos insekter, fugler og andre dyr, samt datoene for hekking, yngling og kalving er viktig kunnskap. Mange fugler er veldig sårbare i hekketiden, og i enkelte verneområder er det ferdselsforbud i denne tidsperioden.

Det siste århundret har fenologi blitt stadig mer aktuelt innen kartlegging av de komplekse forholdene rundt globale klimaproblemer. I den moderne fenologien er satellittovervåking tatt i bruk for å utvikle vegetasjonskart over bestemte geografiske områder. Disse kartene viser utviklingen av ”grønningen” om våren og ”gulningen” om høsten, og kan gi forskerne mye nyttig informasjon.