Hva er fenologi?

Fenologi er betegnelsen på studie av tidspunktene for tilbakevendende biologiske hendelser, samt årsakene til deres variasjoner.

Alle har et forhold til fenologi

De fleste av oss har et mer eller mindre bevisst forhold til endringer i naturen rundt oss. Mange er opptatt av været fordi det kan ha en betydning for hvordan vi planlegger den nærmeste fremtiden vår. Om våren er vi opptatt av når blomstene springer ut og om trekkfuglene kommer til vanlig tid. Eller kanskje venter vi på at telen i jorda skal tine slik at vi kan så blomster og grønnsaker? Tidlig om høsten ser vi fram til at ulike bærsorter skal modnes og senere venter vi på snøen og isen slik at vi kan gå på ski, kjøre skuter og fiske på isen. Slike tanker viser at folk flest har et forhold til naturens syklus og at de trekker erfaringer fra sine observasjoner for å kunne planlegge gjøremål. Likevel er det bare noen få av oss som bruker slik kunnskap systematisk og derfor er informasjon om endringer i naturen lite dokumentert. 

Fenologiske registreringer

Når man skal gjøre fenologiske registreringer er begrepet ”fenofase” sentralt. Med fenofase mener vi den bestemte hendelsen vi skal studere, for eksempel ”Første bladsprett hos bjørk”, ”Første åpne blomst hos hestehov” eller ”første observasjon av linerle om våren”. Det å gjøre fenologiske registreringer vil si at man noterer datoen, når slike fenofaser inntreffer.

Fenologi i dagens samfunn

I dagens samfunn er stadig flere av oss opptatt med aktiviteter der vi ikke har bruk for naturkunnskapen vår. Flere velger å bo i tettbygde strøk og byer der forholdet til naturmiljøet kanskje er noe vi bare trenger å tenke på når vi planlegger neste års ferie. Vi snakker sammen i mobiltelefon og på nettet og er ikke avhengig av å oppsøke hverandre for å slå av en prat eller ta en avgjørelse. Denne stadig raskere og sterkere urbaniseringen gjør at vi mennesker i mindre grad enn før trenger å huske observasjoner og bruke erfaringene vi har i kraft av å være i samspill med naturen. Samtidig har de fleste av oss mindre tid til å gjøre observasjoner av endringene som hele tiden skjer i våre naturlige omgivelser.

Kunnskap om hendelser i naturen har stor verdi, både som varsler og indikator på ting som skjer og kan komme til å skje i fremtiden. Derfor er det på lang sikt negativt for styringen av samfunnet vårt at allmennkunnskapen og forståelsen av naturen rundt oss blir mindre.

Definisjon

Begrepet fenologi stammer trolig fra sammensetningen av to greske ord; fainein som betyr å komme til dagen, å bli synlig, og logos som betyr læren om; altså læren om det som kommer frem. Det var en belgisk botaniker som etablerte den kanskje litt uheldige betegnelsen "fenologi" på tidfesting av de årlig tilbakevendende biologiske hendelser (fenomener).

På 1930-tallet ble fenologi definert som “Phänologie ist die Lehre vom klimatisch normalen Jahresablauf der Flora (und Fauna) eines Landes und den witterungsmâssig bedingten Schwankungen” (Lauscher et. al. 1955). I dag er fenologi definert som: “the study of the timing of recurring biological events, the causes of their timing with regard to biotic and abiotic forces, and the interrelation among phases of the same or different species". Altså, studiet av tidspunktene for tilbakevendende biologiske hendelser og årsakene til deres variasjoner med hensyn til biologiske og ikke-biologiske forhold, og forholdet imellom fenologiske faser hos samme eller forskjellige arter.

Begrepet ”fenomenologi”, som mange forveksler med ”fenologi”, representerer viten om eller forståelse av enkelthendelser eller om sjeldne/noe mer uvanlige hendelser.