Fenologiens historie

Fra gammel tid er primstaven et eksempel på dokumentasjon av naturens kalender og viser at observasjonene av naturens hendelser ble systematisert.

Det å registrere tidspunktet for de tilbakevendende fenomener i naturen fra år til år var ikke uvanlig for folk som levde på landet. De var avhengige av denne kunnskapen for å drive jordbruk, jakt og fiske. I klosterhagene ble det fra middelalderen nedtegnet ulike registreringer i utviklingen hos enkelte og utvalgte planter og dyr gjennom året. Samtidig med at den systematiske botanikken ble utviklet på midten av 1700-tallet, fikk også de fenologiske observasjonene mer systematiske rammer.

Det første kjente norske verket om naturens vekslinger ble skrevet i 1780 av J.N. Wilse. Han utga ”Natur- og huusholdningscalender” basert på sine egne observasjoner. I Norge har fenologiske studier i naturen nærmest vært sett på som kuriositeter innen grener av naturvitenskapene, fenologiske nedtegnelser av vitenskaplig verdi foreligger kun i begrenset omfang. Arbeidet med fenologi i Norge ble for alvor etablert med organiserte observasjoner i 1840-årene da H. Printz gjorde sine registreringer utenfor Christiania (Printz 1865), da med vekt på planters fenologi. Siden har fenologiske registreringer i Norge hatt ulike formål og faglig tilknytning. I 1928, startet professor. K.H.O. Printz (grandnevø av H C. Printz) sitt fenologiprogram med et norsk landsdekkende observasjonsnett. Programmet ebbet ut på 1960-tallet, men enkelte observatører holdt på frem til 1977.

Det første statlige initiativet som kan knyttes til fenologiske observasjoner i Russland ble tatt av Peter 1. i 1721. Da befalte han at det i områdene rundt St. Petersburg hver uke skulle bli plukket kvister av trærne; disse skulle presses/tørkes og sendes inn, slik at man kunne finne ut i hvilket distrikt våren først ankom. I 1759 ble Russlands aller første fenologisk-geografiske vitenskapelige arbeid publisert, Ertels artikkel ”Hvorfor trærne i Moskva og her i St. Petersburg bærer frukt tilnærmet samtidig”. Men man hadde naturligvis også før dette observert og fulgt med i naturens dynamikk. Mange fakta er listet opp i russiske krøniker, og den erfaring bøndene hadde opparbeidet seg gjennom hundreårene ble overlevert gjennom en samling folkelige ordspråk. Disse ble formidlet sammen med den kirkelige kalenderen, og her ble det gitt tegn, tolkninger og anbefalinger for bondens virksomhet for nesten hver dag i året.

I Russland ble det på Kolahalvøya opprettet naturreservater (zapovedniker) fra 1930 tallet og videre frem til våre dager. I de russiske naturreservatene ble mye av arbeidet organisert i form av Letopisy prirody - Naturens krøniker, som blant annet baserer seg på fenologiske registreringer. Således er de Russiske naturreservatene kilder for mye av det sammenhengende fenologiske arbeidet i våre nordlige områder.