Fenologi i undervisningen

Feltarbeid – ut å observere

Før man skal ut og observere er det viktig at elevene vet litt om hva de skal se etter. Avhengig av hvilket klassetrinn man er på, burde det legges inn en mindre eller større teoridel før man går ut.

Forslag til teoretiske temaer:
Før felt:

  • Artskunnskap
  • Fenologi – fenofaser
  • Loggføring
  • Observasjonsmetode – Hva ser vi etter? Hva skal eventuelt noteres? Ta bilder? Innsamling av materiale? Etc.
  • Begreper vi bruker i felt

I felt (i fenologiløypa) kan man fokusere på noen av disse temaene:

  • Observasjon – Hva skal observeres (alt, planter, fugler, bestemte arter, bestemte fenofaser)?
  • Artskunnskap – slik teori kan med fordel ofte foregå ute
  • Bruk av begreper
  • Diskusjoner rundt observasjoner – abiotiske og biotiske faktorer
  • Kan kombineres med mål innen kroppsøving

Etter felt:

  • Legge eventuelle fenologiske observasjoner inn på data
  • Diskutere observasjoner – abiotiske og biotiske faktorer
  • Bruke innsamlet materiale til å lage kunstverk, eller man kan tegne noe man har observert
  • Skrive en historie, dikt etc. fra feltarbeidet
  • Lage logg
  • Lage rapport

Bruk av digitale resultater
Observasjonene kan brukes til å lage en mengde ulike diagrammer, som igjen kan danne grunnlag for diskusjoner og hypoteser. Man behøver ikke mer enn 1 år med registrering før man kan lage enkle diagrammer og skjemaer over hvilke fenofaser som skjer tidligst på året, senest, hvilken måned som har flest av deres registrerte fenofaser etc. Etter et par år kan man begynne å sammenligne sine egne observasjoner, og man kan gjøre sammenligninger med data fra andre skoler. Kanskje finnes det tidligere fenologiske registreringer fra deres nærområde? Selv om man trenger lange tidsserier for å kunne se trender, vil det være fint mulig å framsette ulike hypoteser om hvilke konsekvenser endring av enkelte fenofaser vil kunne ha, noe som kan gi interessante diskusjoner og/eller skriftlige besvarelser.

Eksempel 1: Bladsprett hos bjørk
Hente data
Her er det hentet ut data på bladsprett hos bjørk fra tre ulike steder i perioden 2003-2009. Dataene er hentet fra http://sustain.no/data/ut/activities/bn2a/, og brukt til å få fram denne figuren i xl-regneark. Her er det valgt å bruke dager etter 1. januar i stedet for dato.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

 

Alta oppvekstkontor

 

133

127

143

126

148

155

147

Vestre Jakobselv

 

139

154

154

153

154

167

160

Umba
Russland

 

135

146

145

146

140

149

139

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva kan vi bruke figuren til?

  • Avvik

En interessant oppgave ved en slik figur er å se etter avvik fra normalen, for så å finne mulige forklaringer på dette.

  • 2008 har en sen vår på alle tre stedene. Her er det mulighet for mange spørsmål og mange hypoteser:

-        Hva kan årsaken være til dette?
-        Kan vi skaffe temperaturdata for 2008? Ser vi en sammenheng?
-        Kan det ha en sammenheng med når snøen forsvant dette året?
-        Kan vi se en liknende respons hos andre arter i 2008?
-        Ser vi den samme responsen på andre steder?

  • Alta oppvekstkontor har en graf som avviker fra de to andre, særlig i 2004 og 2006 hvor det er veldig tidlig løvsprett.

-        Hva kan årsaken være til dette?
-        Kan det har vært lokalt mildvær som er årsaken?
-        Kan personen som har gjort registreringene være en mulig feilkilde?
-        Kan det tidlige løvsprettet gjenspeile seg i andre fenofaser fra dette stedet?

 

  • Trend (Når vi får data over flere år kan vi begynne å se etter trender.)

-        Hvordan kan vi finne ut om det er en trend mot tidligere løvsprett hos bjørk?
-        Hvilke konsekvenser vil en eventuell positiv trend kunne ha?
-        Hva kan årsaken til en slik trend være?
-        Vil en tidligere vår påvirke andre arter, og i tilfelle hvordan?
-        Kan det ha samfunnsøkonomisk betydning?

Eksempel 2: Første observasjon av rødnebbterne om våren

Hente data:

Data kan man hente på samme måte som i eksempel 1.

 

2007

2008

2009

Pasvik

137

137

138

Kandalaksha

139

137

136

Alta

141

144

140

Vestre Jakobselv

142

149

141

Hva kan man bruke denne figuren til?

  • Avvik  (Avvik er alltid interessant og for Alta og Vestre Jakobselv er det også her 2008, som viser en tydelig seinere ankomst enn 2007 og 2009.)

-        Hva kan årsaken være til dette?
-        Kan det være en sammenheng mellom tidlig løvsprett hos bjørk og sein ankomst for rødnebbterne, eller er det helt tilfeldig?
-        Kan vi finne andre fenofaser som kan forklare dette, for eksempel når isen gikk?
-        Hvilke konsekvenser kan endring av tid for ankomst av rødnebbterne ha? 

  • Forskjeller (Man ser at Pasvik og Kandalaksha har ganske lik tid for ankomst, og at Alta og Vestre Jakobselv har ganske lik ankomst.)

-        Hva er årsaken til dette?
-        Hva styrer tidspunktet for når rødnebbterna ankommer?
-        Hva vet man om trekkrutene til denne fuglen, og kan det forklare de lokale forskjellene? 

  • Likheter (Likheter kan også være interessante å studere, og vi ser her at Pasvik og Kandalaksha har ganske lik tid for første observasjon av rødnebbterne. Ser man på kartet ligger Kandalaksha betydelig lenger sør enn Pasvik.)

-        Hva kan forklare dette?