Fenologiløype

For å gjøre fenologiske registreringer vil det ideelle være å holde ett bestemt område under observasjon der alle de aktuelle planteartene vokser, og der vi sannsynligvis støter på de ønskede insekt- og fugleartene om våren. Om isforholdene på innsjø også inngår i rekken av hendelser som skal observeres, burde et slikt område også ha en innsjø. Men ideelle løsninger finner vi sjelden!

Derfor; den enkleste løsningen vil være å lage en sti eller løype i naturen, en såkalt fenologiløype. Løypa må være slik at vi langs ruta og på de stedene den går innom, til sammen kan observere alle de ønskede objektene. Hvis avstanden mellom de stedene som vi må oppsøke for å få observert alle artene/objektene er så stor at vi ikke kan gå hele veien, kan vi velge oss ut forskjellige felter som vi holder under observasjon. Flere varianter er mulige. For noen fenologiske hendelser trenger vi ikke strengt å holde oss til løypa eller bestemte utvalgte områder: De første møtene med insekter (mygg, humle) og fugler om våren kan registreres når – og hvor som helst i skolens nærområde.

Jo nøyaktigere det geografiske punktet for observasjonen er, jo bedre. Det ideelle er om vi kan oppgi de geografiske koordinatene ved å benytte GPS-utstyr (GPS= Geografisk Posisjonerings System). Det er viktig at alle observatørene er kjent med løypa, og vet hvor de ulike objektene skal observeres. Til dette kan man bruke GPS, eller man kan eventuelt merke lokalitetene i naturen.

Hvor ofte skal observasjonene føres?

Det beste er selvsagt å holde øye med planteartene langs en rute som vi går hver dag, men det er ikke alltid vi får til det. Eksperter mener at observasjonene ikke må gjøres sjeldnere enn annenhver dag. Dette kan være vanskelig å få til for skoleklasser, som derfor kanskje må nøye seg med å observere en gang i uken. Når det gjelder vårregistreringen av insekter og fugler må vi ganske enkelt forsøke å være ute mest mulig, og være forberedt på å legge merke til artene – også ved hjelp av lydsignaler og sang.

Hva er observert?

Når du skal registrere, må du være sikker på at du har artsbestemt planten eller dyret riktig, dvs. at den faktisk tilhører den arten du skal holde øye med. Det kan derfor være lurt å velge vanlige og lett gjenkjennelige arter.  Det er likevel lurt å friske opp kunnskapen sin og gjøre seg enda bedre kjent med artene før man skal ut å observere.

Når du skal ut i naturen og utføre selve observasjonene er det viktig at man ikke bare vet hvilken art du skal se etter, men også hva som er typisk for den fenofasen du skal observere.. Hvis en ikke er helt sikker på hva som kjennetegner fenofasen, er det bedre å la være å notere observasjonen.

Når ble observasjonen gjort?

Ved fenologiske observasjoner er minstekravet til nøyaktighet når det gjelder å angi tid, at vi skriver ned hvilken dato fenomenet blir observert: Dag – måned - årstall.

Dersom man går gjennom observasjonsruta uten at det har skjedd noe siden sist, er det likevel viktig å notere dato for gjennomføringen. Det at man faktisk har gått gjennom området sitt uten å ha registrert noe er også en observasjon.

Hvem gjorde observasjonen?

Det er ikke nettopp for å vinne berømmelse eller udødeliggjøre observatørens navn at denne informasjonen er nødvendig. Men de som bruker de fenologiske dataene vurderer dataenes pålitelighet på grunnlag av hvem observatøren er. For at en skal ha tillit til dataene du samler, er det altså viktig at du gjør en skikkelig jobb. Dersom det er spørsmål knyttet til en registrert observasjon er det også nyttig å vite hvem en skal henvende seg til for å få svar.

God tur og god observasjon!